Gamle fresker, vakre tredører og over 100 år med historie. Midt i hovedstaden rehabiliterer Betonmast Oslo Edvard Munch videregående skole. Lag for lag, detalj for detalj.
– Det er et unikt prosjekt. Vi restaurerer og gjenskaper gamle teknikker samtidig som vi bygger for fremtiden, forteller prosjektleder Kristoffer Hesstvedt.
Bygget fra 1903 var det nest dyreste i Oslo etter Slottet da det ble oppført. Nå oppgraderes praktbygget til en moderne skole – uten å miste historien av syne.
Skole i full drift
Prosjektet omfatter totalt 11 600 kvadratmeter fordelt på eksisterende Edvard Munch videregående skole og det tidligere Kunstindustrimuseet. Det spesielle er at prosjektet gjennomføres mens skolen fortsatt er i full drift med 900 elever og 200 ansatte som bruker bygget daglig.
Arbeidet utføres i seks faser, der deler av bygget ferdigstilles og tas i bruk før neste del stenges av. For å håndtere en smal riggplass og konstant vareflyt, har prosjektet utviklet sin egen digitale kalenderløsning, integrert med Outlook.
– Vi har én losseplass. Det krever tålmodighet og en ekstremt nøyaktig logistikk. Kalenderen har blitt en nøkkel for oss og alle leveranser planlegges der, sier Kristoffer.
Lag på lag med historie
Å jobbe med fredede bygg krever noe helt annet enn tradisjonell nybygging. Her skal alt tilbakeføres så nært originalen som mulig, og mange steder er det fortsatt spor etter hvordan det en gang var.
– Du kan ikke bare åpne en vegg og legge en kabel. Først må du demontere panelet, merke hver enkelt planke, rense den for spiker, legge den forsiktig til side, legge føringene bak, og så montere alt tilbake – akkurat der det satt. Og det skal se ut som det aldri har blitt rørt, forklarer Kristoffer.
Enkelte steder har arbeidet avdekket detaljer som lenge har vært skjult. Bak nyere lag med panel og maling har de funnet rester av original dekormaling, håndskrevne notater fra tidligere håndverkere, og utskjæringer i treverket som ikke har vært synlige på over 70 år.
– Det er små glimt av historien, og det gjør noe med deg når du står der. Det er som å få et lite vindu inn i fortiden, sier Kristoffer.
Gamle tredører, mange av dem fra tidlig 1900-tallet, restaureres én etter én. Dørbladene pusses, innmaten bygges opp på nytt for å tåle moderne adgangskontroll og brannkrav og beslagene tilpasses med hånd. Alt for å bevare det originale uttrykket.
I fjerde etasje viser han frem en list: – Denne demonteres, restaureres og settes tilbake nøyaktig der den sto. Det er det nivået vi jobber på.
Håndverk fra en annen tid
Tak og vegger i det gamle museet er dekorert med originale malerier, mønstrede border og friser i tak og overganger. For å bevare disse har prosjektet hentet inn spesialister fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som jobber med konservering av de håndmalte motivene.
– Vi har et spesialfirma på plass, som jobber med å hente frem originalmaleriene og et firma til å kopiere de. De bygger opp stensiler basert på gamle teknikker og pigmenter. Det er nesten arkeologi, sier han.
Vinduene, som opprinnelig ble laget i solid eik, demonteres og restaureres. Deretter monteres vakuumglass – et moderne isolasjonsglass som lar de gamle vinduene oppnå dagens energikrav uten å endre utseende.
– Vi kunne aldri bare byttet dem ut. Det ville vært å ødelegge byggets sjel.
I trappeløpet er det grønn marmor og rød terrazzo. Tungt, massivt og elegant. Hele hovedtrappen er nå under oppussing for å bli skolens nye inngangsparti.
Fire meter ned – og to opp
Et moderne skolebygg krever moderne teknikk som ventilasjon, sprinkler, elektro, varme og kjøling. Men her finnes det ikke tradisjonelle føringsveier.
– For å få inn ny ventilasjon måtte vi pigge, sprenge, grave og sømborre oss fire meter ned under eksisterende bunnplate.. Vi kunne ikke gjøre noe over, så da måtte vi ned, sier prosjektlederen.
Under arbeidet støtte teamet på alunskifer som måtte forsegles med sprøytemembran for å unngå gassutslipp og forringelse av betongen.
I toppetasjen møtte de en annen utfordring. Betongen fra krigsårene holdt ikke lenger mål. Korrodert armering og dårlig støp gjorde at prosjektet måtte gjennomføre omfattende betongrehabilitering og forsterkning av vegger og dekker før nye etasjer kunne bygges på. – Det er sånt du ikke vet før du er der, og som plutselig blir et hovedtema i prosjektet, fortsetter han.
– Vi måtte forsterke bæresystemet fullstendig. I dag står det en ny etasje over, med moderne klasserom og et stort glasstak inspirert av det opprinnelige. Men for å komme dit, krevde det mye mer enn bare betong og stål. Det krevde en full forståelse av hva vi bygget på.
Miljø og logistikk
Prosjektet har også en tydelig miljøprofil. Innerveggene lydisoleres med celluloseisolasjon laget av resirkulert avispapir. Isolasjonen er pustende, soppresistent, bærekraftig og brannsikker.
På yttervegger fra 1938 brukes Ytong. Dette er en porebetong som gir god isolasjon, er lett å bearbeide og reduserer behovet for ekstra lag med materialer.
– Vi jobber med byggematerialer fra tre forskjellige århundrer, og prøver å sy det sammen til én bærekraftig helhet. Det er utrolig kult, sier Kristoffer.
Klar til skolestart
Målet er at hoveddelen av bygget skal stå klart til vinterferien 2027. Da skal 1 230 elever komme inn i et bygg som bærer på 120 år med historie og som nå er rustet for 100 nye.
– Å kombinere fremdrift med så mange detaljer og utfordringer er krevende. Men vi har et sterkt lag og et svært godt samarbeid med Oslobygg KF og Byantikvaren. Når dørene åpnes i 2027, vil elevene tre inn i et bygg hvor historien er ivaretatt og videreført, avslutter Kristoffer.