Nyheter Miljø

Vil øke ombruk med «Trafikklysmetoden»

17. oktober 2024

Hvordan kan vi øke ombruk i byggeprosjekter til tross for risiko og manglende dokumentasjon? Ifølge Betonmast Trøndelag er svaret Trafikklysmetoden, en helt ny løsning utviklet i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune.

Hva er Trafikklysmetoden?

Trafikklysmetoden kategoriserer bygningsdeler med fargene rød, gul og grønn for å raskt identifisere ombrukspotensial, risiko og muligheter for å redusere tid, kostnader og klimagassutslipp. Den forenkler ombruksarbeidet og er lett å anvende, også for aktører uten stor erfaring.

Prosjekteringsleder Martin Totland i Betonmast Trøndelag forklarer nærmere: – I en bransje som har manglet standarder for ombruk, har Trafikklysmetoden forenklet våre beslutningsprosesser og gjort det lettere å gjennomføre ombruk i større skala.

Først anvendt på Trondheim katedralskole

Metoden ble først brukt på prosjektet ved Trondheim Katedralskole. Her har de blant annet ombrukt teglfasader, skiferheller, gymsalgulv og radiatorer. Foreløpige resultater viser en CO2-reduksjon på 1296 tonn, tilsvarende 7% lavere klimagassutslipp enn et referansebygg.

Her har de blant annet ombrukt teglfasader, skiferheller, gymsalgulv og radiatorer. Foreløpige resultater viser en CO2-reduksjon på 1296 tonn, tilsvarende 7% lavere klimagassutslipp enn et referansebygg.

Prosjektingeniør Sondre Andreassen Synnevåg i Betonmast Trøndelag legger til at selv om målet muligens kunne blitt nådd uten Trafikklysmetoden, har den redusert risikoen og økt selskapets vilje til mer omfattende ombruk. – Uten Trafikklysmodellen hadde vi kanskje nølt med å ta på oss en slik risiko, sier han.

 

F.h.: Prosjekteringsleder Martin Totland sammen med prosjektingeniør Sondre Andreassen Synnevåg.

Prosjektleder Vegard Eitrem fra Trøndelag fylkeskommune påpeker at ombruk var en ambisjon i konkurransen, men at man raskt innså utfordringer om det ikke ble satt i et system. – Vi har hatt støtte i egen ledelse og prosjekt for å nå ambisjonene, og har lent oss på dette i arbeidet, sier han.

Eitrem understreker viktigheten av samarbeid i prosessen. – Samarbeidet mellom oss og Betonmast Trøndelag har vært avgjørende for å lykkes, både når det gjelder avtalemessige og praktiske forhold knyttet til ombruk i prosjektet. Vi opplever at Trafikklysmetoden øker vår gjennomføringsevne og effektiviserer beslutningsprosessene, legger Eitrem til.

Stor interesse for Trafikklysmetoden

Betonmast Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune har delt sine erfaringer med bransjen, og metoden er i ferd med å bli tatt i bruk av flere aktører. Som følge av dette er selskapet nå en del av styringsgruppen i Nasjonal kunnskapsarena for ombruk og partner i Gjenbruksrådet i Trøndelag.

Kontraktstype og metodikk er også delt i DFØs nye «eksempelbank for bærekraftige og innovative anskaffelser»

– Vi ser at metoden kan bidra til en mer bærekraftig byggebransje og har potensialet til å bli en standard for ombruk i byggeprosjekter, fortsetter Synnevåg.

Klare retningslinjer reduserer usikkerhet

I en bransje som har manglet standarder for ombruk, tilbyr Trafikklysmetoden en strukturert og forståelig fremgangsmåte anvendbar på tvers av prosjekter. Dette forenkler integreringen av ombrukspraksis, selv for aktører med begrenset erfaring.

Metoden fremmer også samarbeid mellom byggherre og entreprenør, noe som er essensielt for vellykket ombruk og kan føre til mer innovative, bærekraftige løsninger.

– Erfaringene fra Trondheim Katedralskole viser at Trafikklysmetoden ikke bare er et teoretisk konsept, men et praktisk verktøy som gir reelle resultater, avslutter Totland.

Deler av teglsteinfasaden på Katta som kommer fra ombruk.

 

FAKTABOKS:

På Trondheim Katedralskole har Betonmast Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune utviklet en enkel trafikklysmodell for å håndtere ombruk og risikofordeling. Modellen kategoriserer ombruksmuligheter og definerer ansvar for beslutninger. Dette forenkler prosessen fra idé til gjennomføring, reduserer behovet for byggherrens involvering, og tydeliggjør hvilke deler som krever flere parters engasjement. Modellen tar også hensyn til kontraktuelle forhold som garanti-, funksjons- og eiendomsansvar.

Rød kategori: Noen bygningskomponenter brukes ikke i dette prosjektet, men kartlegges og kan være aktuelle i andre prosjekter.

Gul kategori: Krever mer omfattende vurdering. Sjekkliste for å avklare alle aspekter inkludert ansvar, risiko, økonomi, levetid og dokumentasjon. Prosessen inkluderer flere beslutningspunkter for å sikre grundig vurdering og redusere usikkerhet.

Grønn kategori: Noen eksisterende bygningskomponenter kan byggentreprenøren på eget initiativ beslutte å ombruke.