Da Betonmast Boligbygg startet planleggingen av arbeidet med 141 nye boliger i Ås sentrum, fikk de seg en overraskelse. Under den innledende kartleggingen av tomta på Fredheimskvartalet fant økologen hele 26 forskjellige fremmedarter.
– Vi var ikke klar over at omfanget var så stort! Det tok en hel uke å fjerne alt på forsvarlig vis, med fire-fem lastebiler som fraktet massene til godkjent deponi. Dette burde vi helt klart ha lagt inn i fremdriftsplanen, sier prosjektleder Pål Sandstrøm i Betonmast Boligbygg.
Hva er fremmedarter?
Fremmedarter er innført i norsk natur fra andre steder i verden, og har ingen økologisk sammenheng i norsk natur. Dermed har de få eller ingen konkurrenter, og har en enorm konkurransefordel i forhold til norske stedegne arter. På Fredheimkvartalet i Ås fant kartleggingsteamet blant annet platanlønn, syrin, hagelupin og kanadagullris – alle klassifisert med «svært høy risiko» for å true det biologiske mangfoldet.
– Det mest overraskende for meg var kanskje at mange av disse plantene er helt vanlige hageplanter. Selv om syrin for eksempel er en fremmedart som kan skade naturmangfoldet, er det helt vanlig å kjøpe den i butikken, fortsetter han.
Unngå forsinkelser med tidlig kartlegging
Miljøsjef Siv Tallang-Vold i Betonmast sier tidlig kartlegging er helt avgjørende.
– Noen fremmedarter sprer seg ukontrollert og kan gjøre stor skade på lokale økosystemer. Andre tar ekstremt lang tid å bli kvitt. Parkslirekne er kanskje et av de mest ekstreme av fremmedartene, hvor røttene overlever nesten alt. Skal en bli kvitt denne planten på tomten kreves det flere parallelle tiltak og oppfølging over lang tid. Den er heldigvis ikke blitt funnet på Fredheimkvartalet, sier Siv Tallang-Vold.
– Men for å vite hvilke fremmedarter en eventuelt må bekjempe på tomten må en kartlegging utføres tidlig av en økolog, slik at man får satt i gang riktige tiltak og unngår forsinkelser.
Les mer om Betonmasts miljøstrategi her.
Fra kartlegging til fjerning
Da fremmedartene var kartlagt, ble arbeidet med å fjerne dem overlatt til den lokale entreprenøren Morten Gultvedt. Selskapet gikk grundig til verks og brukte en større gravemaskin for å sikre at plantene ble fjernet med røttene.
– Vi har vært heldige med tidspunktet for arbeidet, sier Sandstrøm. – September var ideelt fordi blomstringen stort sett var over. Det gjorde det enklere å håndtere plantene og transportere dem til destruksjon uten fare for videre spredning. Selv om noen planter ble tildekket med leire under transporten, ble alt gjort på en forsvarlig måte.
Arbeidet krevde både plass og tid for å gjennomføres effektivt, men med riktig planlegging og godt samarbeid ble prosessen gjennomført på en kontrollert måte.
Helhetlig miljøtilnærming
Fredheimkvartalet følger Betonmasts nye miljøstrategi som ble lansert høsten 2024, der både lokal økologi og bærekraftig arealbruk står sentralt.
– Fremmedarter er et stort miljøproblem som koster samfunnet mellom 2-5 milliarder kroner årlig. Derfor skal vi være bevisst på dette ved utvikling og utbygging av arealer, forteller Siv Tallang Vold.
I henhold til Betonmasts nye miljøstrategi skal nye prosjekter ved oppstart foreslå bruk av en økolog/biolog for utbygger som vil:
- Kartlegge tomtens eksisterende artsmangfold før vi starter bearbeidelse av tomten
- Vurdere økologisk verdi av eksisterende vegetasjon
- Anbefale forsvarlig fjerning av fremmedarter
- Foreslå stedegne arter som kan styrke det lokale økosystemet
– Jeg er stolt av hvordan vi i Fredheimkvartalet har vist at dette fungerer i praksis. Ved å fjerne 26 fremmedarter har vi fått bekreftet at grundig miljøkartlegging ikke bare er mulig, men også svært viktig, avslutter Tallang-Vold.
