Betonmast Asker og Bærums flotte prosjekt Hovseter skole i Oslo har oppnådd bærekraftige resultater i tråd med Betonmasts ambisiøse miljøstrategi. Blant annet er klimagassutslippene redusert grunnet fossilfri byggeplass og energieffektiv rehabilitering. Ressursbruken har gått ned ved hjelp av ombruk/gjenbruk og innovative løsninger, 3D-skanning og precut.
Hovseter skole – ambisiøst miljøprosjekt
Som en stor aktør, har Betonmast som mål å gå foran og ta ansvar for en bærekraftig utvikling i bransjen. På prosjektet Hovseter skole har miljøvennlige løsninger ført til at det ferdigstilte nybygget tilfredsstiller passivhusstandarden og nær nullenergibygg (nZEB), mens eksisterende bygg tilfredsstiller passivhusnivå.
Fremtidens Byggenæring skriver om Hovseter skole i denne artikkelen fra Fremtidens Byggenæring nr 2 2024 (side 108-116). Deler av artikkelen gjengis her.
Omfattende rehabilitering og nybygg
Prosjektet på Hovseter skole omfatter rehabilitering av eksisterende skole, etablering av nytt skolebygg, samt en vesentlig oppgradering og utvidelse av uteområdet. I løpet av høsten 2024 tas hele skolen i bruk.
– Ambisiøse prosjekter er både motiverende og krevende å jobbe med, og er med på å utvikle oss som personer og som foretak. Slike prosjekter trekker også til seg dyktige fagfolk som gjør det spennende å arbeide med. Kombinasjonen av erfaren prosjektledelse, intern fagkompetanse og en dyktig totalentreprenør med erfaring fra offentlige skolebygg i Oslo kommune har gjort at vi har lykkes godt med prosjektet og levert på krav og ambisjoner, sier Magnus Wien Klæboe, seksjonsleder i divisjon utbygging i Oslobygg KF.
Bærekraftige løsninger og energieffektivitet
Hovseter skole ble oppført i 1974 og er nå under totalrehabilitering. Samtidig oppføres et nytt skolebygg i Hovseterveien 72 som vil inneholde spesialutstyrte rom, bibliotek, ungdomsklubb og areal for skolehelsetjeneste. Prosjektet vil utvide skolens elevkapasitet fra dagens 540 til 720 elever. Bærekraftige løsninger, energieffektivitet og bygningsautomasjon har stått sentralt i prosjektet.
Les nyhet om tildeling av kontrakten på Hovseter skole på Betonmasts sider her.
Passivhus
Det ferdigstilte nybygget tilfredsstiller passivhusstandarden og nær nullenergibygg (nZEB), mens eksisterende bygg tilfredsstiller passivhusnivå. Bytting og isolering av kjellergulv forbedrer energiytelsen til bygget betraktelig, og har også gitt rom for radonsikring. Beregnet energibesparelse for isolering av kjellergulv er omtrent 14 000 kilowattime per år på netto energibehov og omtrent 6000 kilowattime per år på levert energi.
Godt samarbeid
Klæboe forteller om et tett og godt samarbeid med entreprenør under hele byggeperioden.
– Byggherrens prosjektledelse har daglig jobbet i de samme riggfasilitetene som entreprenør helt siden oppstart på byggeplass. De har også deltatt regelmessig på både prosjekteringsmøter og særmøter, i tillegg til de faste byggherremøtene. En stor grad av uformelle treffpunkt og felles lunsjlokaler har bidratt til raske avklaringer og felles forståelse, og har nok vært viktig for det gode samarbeidet. Hyppige fellesbefaringer med entreprenør, prosjektledelse og byggeledelse har også vært avgjørende, sier Klæboe.
De nye lokalene skal tas i bruk til høsten, når også nybygget på tomten ved siden av, og uteområdene er ferdigstilt. Det eksisterende skoleanlegget er oppgradert med bedre ventilasjon, isolasjon, belysning og akustikk, samt universell utforming.
Verneverdig fasade
Siden bygget har verneverdige deler, har arkitektene i prosjektet jobbet mye med bevaring.
– Hovseter skole består av to bygg; et eksisterende bygg som er rehabilitert og et nytt tilbygg. Det eksisterende bygget er registrert i Verneplanen for Osloskolene 2011 med verneklasse 2, bevaring. Det er byggets fasader og de innvendige trapperommene som er ansett som bevaringsverdige. I rehabiliteringen ble alt annet enn bærekonstruksjoner, trapperom og dekker revet. I gjenoppbyggingen er fasadene fargesatt med palett tilnærmet lik den opprinnelige og med unntak av et nytt teknisk rom på tak fremstår bygget slik det så ut ved ferdigstillelse i 1974, sier Elin Grimstvedt, arkitekt i Arkitektkontoret Gasa.
– I planløsningen for det eksisterende bygget er det gjort enkelte endringer for tilpasning til ny bruk og funksjon. Det har i arbeidene med eksisterende bygg vært et mål å møte energikrav på passivhusnivå, det vil si at det skal følge passivhusstandarden så langt det er teknisk og økonomisk hensiktsmessig.
Energigevinst ved bytte av gulv, vegger og tak
Thor-Oskar Relander, rådgiver bygningsfysikk i Norconsult, forteller om et litt utradisjonelt rehabiliteringsprosjekt.
– Det jeg synes har vært spennende er at gulvet i det eksisterende bygget var for dårlig og måtte byttes. Vi gjorde en beregning som viste at det var en stor energigevinst ved å hogge opp gulvet og isolere det på nytt. Vi besluttet derfor å hogge det opp og fikk nytt fullisolert og radonsikret gulv. Dette gjør at det gamle bygget nesten er et helt nytt bygg. I de aller fleste rehabiliteringsprosjekter får man ikke nytt gulv, men her har vi byttet ut gulv, vegger, tak og vinduer. Det har gitt oss et lekkasjetall på 0,3 som er bedre enn det som er standard på nybygg. – Vi har revet oss inn til eksisterende bæringssystem og bygd opp nye og tykkere vegger, noe som har redusert antall kuldebroer. Det har vært strenge føringer fra byantikvaren og vi har bevart alt i henhold til kravene, men allikevel fått byttet ut veldig mye, sier Relander.
Eksisterende gulv var for dårlig. Beregninger viste stor energigevinst ved å hugge det opp og isolere på nytt. Foto: Betonmast
Det er revet inn til eksisterende bæringssystem og bygd opp nye og tykkere vegger, noe som har redusert antall kuldebroer. Foto: Betonmast
Redusert klimagassutslipp
Oslobygg KF stiller høye krav til klima og miljø i sine anskaffelser, i tillegg har Betonmast satt et mål om å redusere klimagassutslippene fra sine byggeaktiviteter med 65 prosent innen 2030.
– Byggeplassen til Hovseter skole er fossilfri. Det vil si at alle anleggsmaskiner skal være elektriske eller bruke biodrivstoff. Oppvarming og byggtørk skal også gjøres utslippsfritt, ved bruk av strøm eller annen nullutslippsteknologi. Dette bidrar til mindre luft- og støyforurensning enn tradisjonelle byggeplasser, sier Audun Weltzien, prosjektleder i Betonmast.
Innovative miljøtiltak
Prosjektet har flere innovative miljøtiltak og har blant annet samlet alle solcellene på taket av nybygget, men eksisterende bygg likevel oppnår energikarakter A. – Videre har vi satt søkelys på prefabrikasjon og precut av materialer, som for eksempel for stendere og fasadeplater på eksisterende bygg. Dette har redusert avfall betraktelig gjennom mindre kapp og svinn.
Les hvordan Betonmast fremmer løsninger som er i tråd med bærekraftig utvikling
Gjenbruk og ombruk
– Vi gjenbruker og ombruker eksisterende utsparinger i vegger og dekker, samt rørføringer fra tak. Det er gjenbrukt lysarmaturer, hvitevarer og kjøkkeninventar. I tillegg har vi ombrukt isolasjon til gulv fra andre prosjekter, og donert betongmasser til andre prosjekter. – Tiltakene har gjort at sorteringsgraden på prosjektet ligger på hele 95 prosent og har avfall per kvadratmeter på 33 kilo. I forhold til ombruk har vi donert alt fra vinduer, dører og servanter til bokseputer og brannskap til Ombygg på Økern, totalt nesten 3000 kilo fordelt på 84 kolli, sier Weltzien.
Prosjektet har hatt høyt fokus på gjenbruk og ombruk, blant annet er kjøkkeninventaret gjenbrukt. Foto: Betonmast
Innovative løsninger og 3D-skanning
Mangfoldet i teamet har ført til flere innovative løsninger, hvor spesielt bruk av 3D-scanning har bidratt til å avdekke mulige feil som ellers kunne ført til forsinkelser og ekstrakostnader. – 3D-scanning har også vært avgjørende for presis bestilling av vinduer og dører, og prosjektledelsen har konkrete eksempler på avvik som ble oppdaget med hjelp av teknologien.
Oslobygg KF og Betonmast er fornøyde med hvordan de har løst den krevende oppgaven med å rehabilitere et eksisterende betongbygg, med relativt lave etasjehøyder, og samtidig ivareta dagens krav til skolebygg i hovedstaden. – Prosjektet har møtt på sin del av utfordringer fra uforutsette forhold med infrastruktur, forurensninger og fremmede arter, til leveringsutfordringer som følge av den globale situasjonen. Likevel har vi klart å holde den opprinnelige fremdriften og fullføre bygget til planlagt tid, avslutter Weltzien i artikkelen.
