Ærverdige Trondheim katedralskole rehabiliteres og utvides, og byggeprosjektet gjennomføres som utslippsfri byggeplass. Betonmast Trøndelag har fra sommeren 2023 og frem til nå høstet mange gode erfaringer, men også møtt på flere utfordringer med en helelektrisk byggeplass.
– Utslippsfri byggeplass er helt klart fremtiden for at vi skal nå klimamålene våre. Men samtidig har vi erfart at overgangen til en utslippsfri byggeplass er utfordrende. Det er flere faktorer som gjør utslippsfri byggeplass vanskelig å gjennomføre helt ut. Tilgang på maskiner, nok strøm i nærområdet og lange kuldeperioder for å nevne noen, sier Håkon Kjensli, miljøsjef i Betonmast Trøndelag.
Fredet
Hele byggetomten er en del av middelalderbyen i Trondheim, og er derfor automatisk fredet kulturminne i grunnen. Dermed var prosjektet pålagt å gjennomføre arkeologiske utgravinger i forkant av byggeprosjektet. Den gang gikk gravemaskinene på biodiesel, altså fossilfritt, men påfølgende sommer ble disse erstattet av elektriske maskiner etter at prosjektet hadde sikret seg Klimasatsmidler fra Miljødirektoratet. Håkon Kjensli understreker viktigheten av slike ordninger.
– Det er helt avgjørende med gode insentiver for slike tiltak i tidlig fase. Bransjen som leverer elektriske maskiner og ladeløsninger er nødt til å få opp et volum før prisene kan bli lavere, sier Kjensli.
Løsningen som er valgt på Katta er en ladecontainer fra ANEO Build. Containeren består av batterier og to lynladere, der gravmaskiner og lastebiler kan hurtiglades i lunsjen. I fjor sommer var tilbakemelding fra maskinfører Simon Danielsen fra BP Entreprenør, at overgangen til elektrisk knapt var merkbar.
– Den eneste forskjellen er at jeg må lade i lunsjen, sier Simon.
I løpet av lunsjpausen lades maskinen ifølge Simon opp til over 90 prosent fra om lag 40, gjennom lynladeren på containeren. På nattestid lades graveren på AC, gjennom ladecontainerens integrerte byggestrømskap.
Nå har Simon også fått testet maskinen i streng vinterkulde.
– Det er noe mindre kapasitet på vinterstid, og vi må lade oftere. På det kaldeste så klarer vi ikke å kjøre til lunsj. Da må vi lade i 10-tiden. Maskinen bruker mer energi på å holde batteriene varme når det er så kaldt, men selve ladingen tar ikke noe lengre tid, forklarer Simon.
– Siden i sommer har vi også fått en midlertidig trafo, slik at ladecontaineren til Aneo blir forsynt med 400V i stedet for 230V. Det har vært helt avgjørende for at ladecontaineren skulle rekke å bli ladet opp igjen mellom hver hurtiglading, skyter Håkon Kjensli inn.
– En annen nyttig erfaring er at nattlading er viktig for batterikapasiteten, da batteriene blir holdt varme over natta og er mer «klare til bruk» når vi kommer om morgenen. Hvis vi ikke lader over natta og starter med kalde batterier brukes nesten halvparten av batterikapasiteten til å forvarme batteriene når det er på det kaldeste, sier Simon Danielsen.
Varmeverk på strøm
I tillegg til elektriske gravemaskiner og lastebiler, har prosjektet nå tatt i bruk utslippsfrie alternativer til oppvarming av både grunn og betongforskalinger. Dette har gitt nyttige erfaringer.
– Det har seg sånn at ferdigstillelsesdato for prosjektet ikke er noe vi som entreprenør rår så mye over. Det har noen konsekvenser, som i dette tilfellet at vi er nødt til å tine opp bakken for at vi skal kunne holde fremdriften til betongarbeidene. Oppvarming av grunn har tradisjonelt skjedd ved dieseldrevne varmeverk. På en utslippsfri byggeplass er dette selvsagt ikke et alternativ, heller ikke en løsning med biodiesel. Heldigvis har selskapet HeatWork utviklet et helt nytt varmeverk som går på strøm, og vi kan nå tine opp bakken uten utslipp på byggeplass.
– Utfordringen her har rett og slett vært å få tak i disse nye maskinene, da det ikke florerer av dem på markedet, og sikre tilstrekkelig tilgang på strøm på byggeplassen. I høst monterte vi en midlertidig trafo, for at vi skulle ha nok effekt til å betjene varmeverk, batterikontainer og øvrig byggestrøm, forklarer Kjensli.
Kinderegget
På Katta benytter Betonmast den mest miljøvennlige betongen på markedet. Den går under navnet CEM III/B, eller populært kalt Lavkarbon Ekstrem. Denne betongen inneholder veldig lite sement, noe som gjør at den på kalde dager krever tilført varme for å herde tilstrekkelig. Betonmast har valgt å løse dette ved å støpe inn vannbåren varme i betongformen, som varmes opp ved det samme elektriske varmeverket som benyttes til å tine bakken med. Helt utslippsfritt.
Tilslaget – altså grusen og steinen – som brukes i betongen er resirkulerte masser fra Rimol Miljøpark.
– Med andre ord kan vi huke av for tre store miljøgevinster ved bruk av denne betongen på Katta, forklarer Kjensli. Vi reduserer klimagassutslipp som følge av bruk av lavkarbonbetong, vi skåner naturen for uttak av ny natursand til betongproduksjon ved å benytte resirkulerte masser som tilslag og vi kutter utslipp knyttet til byggeplassen ved bruk av elektrisk oppvarming. Et realt miljø-kinderegg, med andre ord, sier Kjensli.
– Viktige kutt
– Ved siden av materialbruk, er energibruk fra byggeplassen en av de største utslippsfaktorene i et byggeprosjekt. Ser du på livsløpet til et bygg, er materialbruk og energibruk på byggeplass betydelig i tidlig fase. Det er derfor viktig å redusere utslippene fra disse kildene frem mot 2030 for at vi skal nå målene våre. De tiltakene som gjøres på Katta er veldig gode eksempler på hvordan vi kan redusere utslippene både fra energibruk på byggeplass og fra materialbruk, sier miljøsjef Siv Tallang-Vold i Betonmast.
Betonmast skal kutte sine utslipp fra energibruk på byggeplass med 65 prosent innen 2030.
Utover ladecontaineren leverer Aneo Build også øvrige tjenester for at overgangen fra fossilt til elektrisk skal være lettere. Aneo Build har en dedikert prosjektleder, som gir opplæring til maskinførere, og drifter og supporterer ladeløsningen underveis i prosjektet. Hver måned leveres det bærekraftsrapporter med oversikt over blant annet utslippsbesparelser, energiforbruk og lademønster. Aneo Build ønsker å gi verdifull data til kunden som kan brukes til å lære mer om utslippsfri drift.
Les også: Vil gjenbruke så mye som mulig. – Etterlyser over 100.000 brukte teglstein
Trøndelag Fylkeskommune er byggherre på Katta.
– Vårt mål er å være en forutsigbar, ambisiøs bestiller som kan påvirke markedet i en mer bærekraftig retning. Vi er byggherre og bestiller, men vi er også bevist rollen som en samfunnsutvikler, sier Torger Mjønes, fagsjef gruppeleder bærekraftige bygg i Trøndelag Fylkeskommune.
Trøndelag Fylkeskommune har ambisiøse miljømål, som prosjektleder for Katta, Vegard Eitrem beskriver som absolutte.
– Dette er ikke valgfag, sier Eitrem.
Fylkeskommunens mål er en klimareduksjon på 50 prosent på materialer innen 2025, mot et referansenivå på materialbruk i 2015-2018, og 75 prosent innen 2030.
– På energibruk er kravene nullutslipp i bygningsdrift (ZEB-O) på alle nybygg og større rehab, ifølge Eitrem.
– Når du bygger for Trøndelags Fylkeskommune, så skal du bygge bærekraftig, konkluderer Mjønes.